Søndagens tekst: Matteus 5.13-16
13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. 14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Andakt av Kjetil Gilberg
«Ka vil du de skal finn i dine skap?» I en av sine sanger spør Kari Bremnes hvordan vi ønsker å bli husket. På allehelgensdag blir spørsmålet aktuelt. Jeg var nylig i minnestund til en venn som døde brått. Bilder av avdøde i ulike livssituasjoner ble vist på veggen: Ferieminner, fjellturer, middager, hverdag og fest. Kona hans beskrev sjokket og sorgen det innebar å miste mannen sin. Det dirret i salen. De to barna fortalte rørende om farens mange kjennetegn og egenskaper, om humor og omsorg. Arbeidskolleger og venner løftet fram hvor flink han hadde vært til ulike ting. Alle viste medfølelse, og uttrykte stor sorg.
Noen dager senere hørte jeg i NRK’s morgenandakt, at det finnes en kur mot sorg. En vaksine som beskytter oss mot alt det vonde som sorg bringer med seg. Kuren er gammel, den er enkel og den virker: Aldri bli glad i noen. I minnestunden ble det tydelig at sorg er kjærlighetens pris. Og i summen av alle gode egenskaper som ble trukket fram, ble jeg vitne til at avdøde ble gitt det fineste ettermælet noen kan få: Å være en som turte å elske.
I Bergprekenen ga Jesus disiplene sine en ny identitet: «Dere er jordens salt. Dere er verdens lys.» Salt har mange gode funksjoner. Den viktigste egenskapen på Jesu tid, var at det hindret mat i å råtne. Det var et konserveringsmiddel. Den som elsker Gud, vil som saltet bevare Bibelens fortelling om hvordan Jesus gjennom sin død og oppstandelse har frelst verden. Og ved å elske sin neste som seg selv, blir hun et lys i verden. For gjennom ord og handlinger formidles kraften, håpet og gleden dette budskapet bærer med seg. Paulus bekrefter at våre gode gjerninger må finne sin motivasjon i å elske: «Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingenting vunnet.» Det er bare ved å elske Herren Gud av hele vårt hjerte - og vår neste som oss selv - at vi kan leve som lys og salt i verden.
På allehelgensdag tenner vi lys for våre kjære som har gått bort, og for mange er sorgen tung å bære. Men selv midt i den største sorg, kjenner jeg ingen som har angret på at de elsket den avdøde. For nettopp ved å elske fikk livet mening og verdi. Ved å elske Gud og mennesker fant også den første kristne menighet sitt livsmål – deres ettermæle ble: Se hvor høyt de elsker hverandre. Slik levde de som lys og salt i verden. Mon tro om det er slik den kristne kirke oppfattes i dag? På allehelgensdag får vi en påminnelse om at livet er kort og skjørt. Kanskje dette også er dagen hver og en bør stille seg selv spørsmålet: Hva vil jeg de skal finne i mine skap?