Andakt av Kjetil Gilberg
Tekst for 4. søndag i fasten: Johannes 6.24-36
24 Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. 25 De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» 26 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. 27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.» 28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» 30 «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. 31 «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» 32 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» 34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» 35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. 36 Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.
Det som varer
Når tenåringene mine kommer hjem fra skolen, er det en drøy time til middag. I løpet av denne tiden åpnes alle skap. Hvis det er potetgull igjen fra helgen, spises det i smug. Sjokoladen jeg har gjemt bakerst, blir garantert funnet og fortært. Fryseboksen i kjelleren tømmes for is. Hvis det ikke er noe annet å finne, går druer og appelsiner ned på høykant. Suget etter noe godt er enormt. Når middagen endelig står på bordet, er de ikke alltid så sultne lengre. Det hender de pirker i fisk, grønnsaker og salat som ville gjort godt for kroppen, og mettet dem i flere timer. Ikke lenge etterpå har de lyst på noe godt igjen.
Everybody’s got a hungry heart, synger Bruce Springsteen. Vi er sultne på livet, og har et sug etter alt som kan mette oss. Vi scroller og googler, shopper og reiser til varmere strøk i håp om å bli tilfreds. Men etter kort tid vil det sultne hjertet ha mer. Også åndelige behov skal dekkes. Vi søker dyp mening, og hvile for sjelen. Salmisten sier det slik: «Som hjorten lengter etter vann, lengter jeg etter deg.» Men også i vår søken etter det åndelige, tar vi ikke alltid til oss det vi trenger mest - men det vi har mest lyst på.
Slik var det for folkemengden som oppsøkte Jesus. Han hadde mettet fem tusen med noen få brød og fisk. Nå ville de ha mer. De hadde sett et under, og ville se flere. Folket mintes at forfedrene deres spiste seg mette på manna fra himmelen. Nå etterlyste de mer brød og sirkus, i håp om at nye opplevelser kunne mette deres sultne ganer og hjerter.
Men Jesus ville ikke tilfredsstille folkemengdens umiddelbare behov. Han sa at undrene var tegn på noe større: Guds rike. Bare ved å kjenne undrets opphav, ville de bli virkelig mette. «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv.» Da folket undret seg over hva dette kunne bety, pekte Jesus på seg selv som svaret. «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal ikke hungre, og den som tror på meg skal aldri tørste.»
Alle mennesker lar seg lure av kroppens overfladiske behov. Troen på Jesus forandrer ikke dette. Men Jesus har kommet for å mette våre åndelige behov. Min sjel er urolig inntil den finner hvile i deg, skrev Augustin. Han beskrev en hvile som ikke kommer av store opplevelser, eller raske åndelige kalorier. Han beskrev en tro som ikke alltid gir oss det vi har lyst på. Men den gir oss alltid det vi behøver.