Andakt av Kjetil Gilberg
Tekst for pinsedag: Johannes 14.23-29
23 Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. 25 Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. 26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. 28 Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg. 29 Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.
Tittel: I orkanens øye
«Takene blåste av nabohusene, og rutene sprakk. Det var voldsomme krefter i sving. De tyngste ting virket vektløse, og store deler av området ble rasert. Men plutselig ble det helt vindstille. Vi kunne se sola og himmelen, og freden senket seg. Vi befant oss i orkanens øye.» Slik har øyenvitner beskrevet hvordan det er å befinne seg i sentrum av en orkan. Jeg kan ikke forklare hvordan det skjer, men lar meg fascinere av at det finnes en fredelig plett midt i et voldsomt og ødeleggende uvær. Til alle tider har verden vært urolig, også i dag. Russlands invasjon av Ukraina, har skapt lidelser vi ikke har sett maken til siden andre verdenskrig. Vi er fortsatt preget av pandemien. Og klimakrisen er så alvorlig, at den bør ta nattesøvnen fra enhver. I norske privilegerte hverdagsliv finnes det sorg og sykdom, motløshet og usikkerhet for hva framtiden vil bringe. Er det mulig å finne fred, midt i alt som stormer?
«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» Det er ikke godt å vite hvor mye disiplene forsto av Jesu avskjedord. De siste dramatiske ukene hadde gjort dem urolige. Sorgtunge og skremte låste de seg inne, i frykt for det som befant seg utenfor. Men da pinsedagen kom, fikk Jesu ord konkret betydning. Den hellige ånd fylte hver og en av dem, og Ånden kom med fred. Trygge gikk disiplene ut i gatene, og forkynte evangeliet med stor kraft. Fryktløse fortalte de om Jesus som hadde vært død, men som fortsatt lever. Forvandlingen var total. Fra å ha kjent seg vektløse, befant de seg nå i orkanens øye. De bar med seg en fred som ikke var preget av et fravær av uro, men et nærvær av Gud. Uansett situasjon var de fra nå trygge på at Gud var i dem og med dem.
Pinsehøytiden bærer i seg et håp om at også vi skal leve i orkanens øye. Midt i all verdens uro, kan også vi finne en fredelig plett for hjerte og sjel - skapt av Guds nærvær. I pinsen forenes alle kirker i en bønn om at Guds ånd på nytt skal fylle jorden, og skape fred. Fred i verden, og fred i hvert enkelt menneskes liv. En fred som overgår all forstand - og som kommer til oss på forunderlig vis.